Afrika:)))

Tanken var å blogge underveis på turen, men desverre så var det vanskelig å komme seg på internett og når vi endelig kom på internett var det ofte ustabilt og seint. Derfor blir bloggen oppdatert nå i ettertid.

Målet med turen var først og fremst å bestige Kilimanjaro og se på ville dyr, men nå i etterkant er det like mye alle intrykkene av fattigdom, korrupsjon, hiv og aids blandt befolkningen og barn kledd i skitne og fillete klær. Tanzania er et meget spennende og flott land med et tropisk klima som gjør det spesielt frodigt. Tanzania har to regntider, en lang og tung fra mars til mai, og en kortere, lettere fra november til januar. Det var derfor rett før den ene regntiden nå da vi var der.

Kilimanjaro er det høyeste fjellet i Afrika og det høyeste frittstående fjellet i verden. Ikke småtterier vi har gidd oss ut på;) Det er fem ruter å velge i mellom for å komme opp til Kilimanjaro. Det er Marangu route (coca-cola-ruten), Machame route, Lemosho route, Shira route og Rongai route, den eneste ruten som bestiger Kilimanjaro fra nord, mot Kenya. Det var denne ruten vi gikk opp, for så å gå Marangu route ned igjen. Vi var ni stykker på vår gruppe, en liten og fantastisk gjeng med verdens kjekkeste turleder på alle måter:)

Ngorongoro-krateret (2 200 moh), som også blir kalt "verdens åttende under" og tiltrekker seg titusener av turister fra hele verden hvert år, inngår i Ngorongoro naturvernområde som ligger i Tanzania. Det er en utdødd vulkan som ble fylt av smeltet lava da vulkanen hadde sitt siste utbrudd for omkring 2,5 millioner år siden. Toppen kollapset og krateret sto tilbake.

I dag er Ngorongoro-krateret et av Afrikas mest kjente viltområder. Selve krateret dekker et areal på ca. 264 km² og er omkring 16-20 km bredt og 610-760 meter dypt. I krateret, som yrer av fugler og krypdyr, lever det ca. 25 000 større pattedyr.

Dag 1.
Anders hadde fullt opp med storprosjektet for 10. trinnet før avreise til Afrika. Etter siste forestilling torsdag kveld, var det avreise til Værnes og overnatting på Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport. Vi kom oppover i tolvtida, så det ble ikke mange timer med søvn når det er to timer oppmøte før innsjekking og flyet gikk halv sju. Det var to veldig spente Gjerstad - Lindvåger som gikk til ro den natten. Etter å ha sjekket inn bagasjen, sprang vi tilbake til hotellet og spiste frokost før avreise. Det ble lenge å vente for oss i flyet på Værnes, for flyet fikk ikke fullt opp med vatn... Etter en times tid fikk vi beskjed om at flyavgangen måtte kanseleres, med ny avgang neste dag. Hjelp! Alternativet var å fly til Amsterdam uten vatn, som førte til at vi ikke fikk kaffe og te, og måtte fylle etter vatn på do selv. Selvfølgelig var det ok!!! Etter å ha landa i Amsterdam var nok jeg noe stressa, for det såg mørkt ut å rekke flyet vårt til Kilimanjaro flyplass i Tanzania. Med reiselderen i telefonen prøvde vi alt vi kunne for å rekke det, men vi hadde ikke sjangs. Flyet videre kunne ikke vente, uansett om besetningen på flyet fra Værnes til Amsterdam hadde sagt det. Reiselederen ga oss beskjed på telefonen at vi måtte nok vente til neste dag for å komme oss videre, men vi fikk hjelp på flyplassen til å gjøre om billettene, slik at vi fløy til Nairobi i Kenya også videre til Kilimanjaro i Tanzania. Dere kan tro det var spennende. Etter å ha ankommet Kilimanjaro flyplass var det en bag for lite. Ny runde med venting. Vi fikk spora den opp, og de sa den ville komme neste dag (noe den også gjorde). Vi ble kjørt til hotellet og ble mottatt av reiselederen og betjeningen, noen få timer etter de andre, men vi var kjempeglade for å ha kommet fram.

Anders på tur til det store utland.



Dag 2.
Etter å ha spist en god frokost, som besto i toast, omelett, kaffe, te og juice var det tid for å pakke til fjellturen. Dora, ei på Marangu hotell kom inn til alle sammen og sjekka at alle hadde alt utstyret som vi måtte ha til turen. Dersom det var noe som manglet fikk vi låne på hotellet. Etterpå var det en lokal guide som tok med gruppa på en vandring gjennom bananplantasje, kaffeplantasje og en liten landsby. Her var det fattigdom og svært enkle kår som prega det hele.

Utenfor rommet vårt på Marangu Hotel.

Dette treet var utrolig flott med sine lilla blomstrer.

Hagen ved Marangu Hotel bognet av flotte tre og planter.

Flott!

Vakre farver.

Kameleon.

Ved porten.

Bananer, bananer, bananer i lange baner;)

En typisk bolig i landsbyen.

Kaffebønner.

Vi traff mange barn.

Så søt:)

Surnadal sparebank hadde sendt med t-skjorter som vi ga bort, skal si de kom godt med og at barna var både glade og stolte over at de fikk gaver.

Mye bæres på hodet.

 



Dag 3.

Dette var den store dagen for avreise til Kilimanjaro. Alt var pakket og klart da vi gikk til frokost. Vi leverte bagene våre til teamet som skulle være med oss. I alt var det 26 bærere som var med vår gruppe på 9 personer. Det var bærere, kokk, servitør og guider. I tillegg til bagene våre, var det mye annet som skulle fraktes; mat, drikke, telt og annet utstyr som trengtes. Vi gikk Rongai route opp, og ble derfor kjørt til gaten ved Rongai route, som ligger på 1900 moh. 

Anders er klar til start:)

Supergjengen spiser middag i mat-teltet.

Anders prøver teltet og hodelykta.

 

Dag 4.
Etter å ha overnatta første natta i telt, våknet vi til en strålende morgen. Sola skein fra skyfri himmel, og vi såg Kilimanjaro langt der fremme. Vi hadde nå gått fra 1900 moh til 2700 moh, til Simba Camp. Turen opp hit var gjennom frodig og flott regnskog. Allerede nå var det viktig å drikke mye vann og for ikke å glemme; pole, pole, som betyr rolig, rolig.

Her ser vi Kilimanjaro i det fjerne:)

Målet...

Anders og Lars:)

 

 





 Dagens etappe er på 15-16 km. Campen ligger på ca. 3700 moh. Vi vandrer gjennom vakkert landskap med utsikt mot Kenya.

 

Fenomenal utsikt mot toppen fra campen.

Ved godt mot;)

Ut på tur, aldri sur;)

Anders foran teltet vårt med Kilimanjaro i bakgrunnen.



 



 

Dag 5.

Denne dagen går vi opp til Kibo Hut, 1000 nye høydemeter skal bestiges. Vi ender da opp rett under toppen av Kilimanjaro, på ca 4700 moh. Utsikten mot toppen er fenomenal. Etter å ha kommet frem og fått mat, var det å legge seg i soveposen i teltet noen timer for å hvile før nattens ventende bragd. Jeg hadde da vært dårlig av høydesjuke hele dagen; hodepine, kvalm, ikke matlyst, slapp og kastet opp, men her var det kun en vei; opp mot Kilimanjaro. Det hjalp på å få hvile noen timer i teltet. Vi ble vekket i 11-tiden på kvelden, fikk oss litt havregrøt og drikke, og var dermed klar for siste etappe mot toppen. Matlysten var minimal, i tillegg var spenningen ubeskrivelig stor. Med full vinterbekledning, hodelykter, staver og drikke i sekken var det bare å starte opp mot Kilimanjaro. Anders ble også høydesjuk like etter at vi startet opp på natta. Det kom svært fort, og unge mennesker utvikler ofte høydesjuke raskere enn voksne. Han kastet opp hele turen opp, men du verden for et pågangsmot den gutten har, jeg bøyer meg i støvet. Det var en tur jeg sa til Anders; skal vi snu, dette blir for tøft for oss, men da hørte jeg bare; - GA, MAMMA! Og det gjorde vi, veldig sakte, men sikkert nærma vi oss toppen, Gilmans Point. Like før toppen, tidlig om morgonen, får vi soloppgangen over Mawenzi i øst. Dette er noe som ikke kan beskrives med ord, men må oppleves.

 

Soloppgangen i øst.

Over fjellet Mawenzi.

Munnspill på tur opp, tre av de lokale guidene.

Anders har nådd Gilmans Point.

Stolt mor og sønn.

Fra Kilimanjaro.

Fra Kilimanjaro.

Fra Kilimanjaro.


 

Dag 6.

Det ble en lang tur ned igjen også, begge to kjente det godt både fysisk og psykisk nå. Anders fortsatte og kaste opp på tur ned også, men vi satte oss ned og hvilte av og til, og da sovna Anders for hver stopp. Snakk om å "gå tom". Det var en fantastisk god følelse da vi kom ned til campen vår på Kibo Hut igjen, og fikk legge oss i soveposene og hvile noen timer. Da vi ble vekket føltes det som om vi akkurat hadde sovnet, men da skulle vi stå opp, spise lunsj, for så å gå 1000 høydemeter ned igjen til Horombo Hut på ca 3700 moh. Da hadde vi gått i to dager og ei natt, minus noen hvilepauser i teltet. Denne kvelden var det ekstra godt å gå til ro i teltet, vi hadde vært på Kilimanjaro, samtidig var vi ganske utslitt begge to. Sovna nok nesten før vi la oss;)

 

 

Dag 7.

Vi våknet også denne dagen til et strålende vær og en fantastisk utsikt mot toppen av Kilimanjaro. Det hadde snødd om natta, så toppen var helt hvit, det var fantastisk flott å se. De som hadde gått opp natta etter oss hadde nok slitt mere pga været enn vi. Etter å ha spist frokost, tatt flotte bilder og pakka sammen, tok vi fatt på den siste etappen ned igjen. Vi hadde lunsjpause på Mandara Hut, som ligger ca 2700 moh. Det kom bærere nede fra hotellet opp med lunsj til oss. Deretter var det ned til gaten på ca 1900 moh og buss tilbake til hotellet. Jippi, vi hadde greid det!:)

 

Kilimanjaro dekt av snø.

 

Fornøyd mor og sønn.

 

Anders og Lars:)

 

Hele gruppa:)

 

Da vi kom på hotellet var det deilig med en lang dusj. Etterpå gjorde vi oss istand til sermoni og fest i hagen. Vi fikk diplomer og bærerne fikk lønn, klær mm som vi ga dem. Utrolig stort å se hvor takknemlige og glade de var for alt de fikk. Til slutt var det middag med sprudlevann og feiring:)))

 

Anders og David, sjefsguiden.

 

Anders vel nede igjen:)

 

Beviset:)))

 

Hele gruppa samlet i hagen.

 

Jeg og Henry, som bar min bag.

 

Det ble ikke noe sein kveld på noen, alle var meget fornøyde og trøtte etter åtte mil i fjellet og overnattinger i telt og sovepose. Derfor var det fantastisk godt å legge seg i hotellets senger denne kvelden.

 

 

Jeg kommer med mere bilder og tekst fra safarien, skolebesøk mm etter hvert.

 

Til slutt vil jeg og Anders få lov til å takke så mye for at vi fikk ta denne turen.

• Mor og far som ga oss denne turen og enorme muligheten, uten finansiering er ikke dette mulig.
• Alle sammen som har ønsket oss lykke til på turen og alle gratulasjonene.
• Kårvatn fjellutstyr for "gode priser" på utstyr.
• Explore Travel for et fantastisk opplegg.
• Lars Kofoed, som er en super reiseleder.