Hverdagslivet i Tanzania

 

Hverdagslivet i Tanzania er svært ulikt det livet vi lever. Vi fikk oppleve hvordan folk har det på nært hold, noe som virkelig har satt spor i oss. Dette er noe alle skulle ha fått anledning til å oppleve, det er helt uforståelig for oss før vi har sett det med egne øyne. I tillegg er det mye kourrupsjon og urettferdighet. Vi var så heldige å få bli kjent med et fyrverkeri av en dame som heter Tone. Ho driver for seg selv og holder liv i både skole og skolebarn i landsbyen der ho bor. Det er fantastisk å se hva ho har fått til. Tone tok oss med på landsbyvandring og til skolen som ho hjelper. Vi var også på besøk hos henne hjemme, der det var oppvisning av dramaelever som ho har tatt seg av. 

 

Her henter elevene vann.

Ikke alle skoler er så heldige å ha rent vann.

Skolekjøkkenet hvor det lages mat til elevene.

Skolekjøkkenet.

Verdensatlaset var ute.

Jeg og rektoren ved skolen.

Elevene var veldig flinke til å synge.

Vakker sang.

De hadde ikke mange bøker.

Mere sang.

I klasserommet.

Den lokale retten.

Oppvisning av flinke dramaelever.

 

 

Dagen etter var vi igjen på farten. Vi skulle flytte fra Marangu Hotell og mot Ngorongoro, hvor vi ankom om ettermiddagen. Vi kjører forbi dagliglivet, så annerledes enn vårt. Midtveis hadde vi lunsjpause i Arusha, som er en by i nordlige Tanzania. Her traff vi vår venn, Peace, som betyr fred. Han er en ekte Masai. Maisaier er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i Tanzania og Kenya. Språket deres heter også Masai. Masaiene bor i små runde jordhus som er bygget sammen i lukkede landsbyer. Masaiene er kjent for å være sterke og dyktige krigere. Som et tegn på at mennene er voksne går de ut å dreper ei løve;) 

 

To Masaigutter vi møtte langs veien. De skal klare seg selv i to måneder og er i omskjæringsprosessen.

Peace;)

Anders og Peace på restaurant i Arusha.

 

 

 

Vi ankom vårt nye hotell om kvelden. Lars, vår reiseleder, hadde sagt at vi skulle bo på en bondegård med jordgulv, mye kakkerlakker, uten dusjmuligheter osv. Det var hems på hyttene sa han, så det skulle gå bra... Skeptisk? Ja, veldig! Jeg trodde egentlig ikke på han, men man vet jo aldri... Plassen het Ngorongoro Farmhouse, så det var ikke utelukket heller;) Det var en kjerrevei uten like opp mot hotellet, så forventningene ble ikke akkurat bedre. Etter å ha kjørt ei halv mil etter den forferdelige veien kjørte sjaføren inn en stor port med vakt som åpna for oss. Der kom det betjening med våte kluter så vi fikk vasket hendene med, og plassen var utmerket. Flotte rom og en fantastisk flott plass med svært god mat og drikke. Middagen inntas på terassen på restauranten og kvelden nytes i Afrikas varme natt på lodgen, med lyder man bare kan høre her, og magisk stemning.